Ein gong i månaden fyllest Leirvik Bedehus med latter, gode samtalar, middag, kaffi – og menneske som har levd eit langt liv. «Vi over 60» har blitt ein viktig møteplass for mange eldre i området.

– Dei eldre bør få eit tilbod også. Det blir ofte mykje fokus på barn og unge. Men vi må også ta vare på dei eldre, seier Reidar Brevik, styreleder for «Vi over 60», som samlast siste onsdag i kvar månad. 

Det er forresten mogleg at dei bør endre namnet til «Vi over 70», for snittalderen ligg nok ein stad mellom 70 og 80 år. Ja, nokre er faktisk over 90.

Samlingane har ein enkel og god oppskrift. Det kjem ein eller fleire gjester som deler noko frå livet sitt. Det er song og andakt, og samlinga blir avslutta med middag, kaffi og kake.

Eit etterlengta møtepunkt

– Det er ein del som ikkje kjem på andre arrangement enn pensjonistlaget, fortel Reidar.

Nokre bur åleine. Andre har av ulike grunnar fått mindre sosial kontakt enn tidlegare. Då kan ei fast samling ein gong i månaden bety mykje.

Den 30. september var Klara Drønen Hellesøy og søstera Marta Drønen Hatlevik gjester på samlinga. Klara har levd store delar av livet som blind. Saman delte dei ei livsforteljing om utfordringar, mot, tru og livsglede.

– Eg synest det er fantastisk at det er eit slikt samlingspunkt. Eg skulle ønskje at det nådde ut til alle dei som sit einsame og kanskje ikkje veit om dette, seier Marta.

Ho peikar på at slike møteplassar kan bli eit viktig haldepunkt for menneske som ikkje møter så mange andre i kvardagen.

Marta Drønen Hatlevik og Klara Drønen Hellesøy var gjester på «Vi over 60»

Tru og livserfaring

Samlingane handlar om meir enn sosialt fellesskap. Her er det også rom for tru og samtalar om det som verkeleg betyr noko.

I Lausanne Movement sin rapport State of the Great Commission blir den aldrande befolkninga løfta fram som ei viktig utfordring og moglegheit for kyrkja. Rapporten understrekar at åndeleg omsorg og disippelskap ikkje tek slutt når ein blir eldre. Eldre menneske har framleis mykje å bidra med, og arbeidet blant eldre bør ha ein sentral plass i kyrkja.

Rapporten peikar også på at eldre ofte har stor interesse for tru og åndelege spørsmål. Det gjer arbeid blant eldre til ei viktig moglegheit for kyrkja til å formidla evangeliet.

Det handlar derfor ikkje berre om å gjere noko for dei eldre, men om å sjå dei som ein viktig del av Kristi kropp.

Dei har livserfaring. Dei har historier å fortelje. Dei har trusliv å dele. Og mange har framleis mykje å bidra med.

«Dei har bore dei tyngste børene»

Reidar meiner det er lett å forstå kvifor slike samlingar er viktige.

– Dei eldre har trass alt bore dei tyngste børene opp gjennom åra og halde verksemda i gang.

Det er ei påminning som er verd å ta med seg. Når vi snakkar om forsamlingsarbeidet, er det lett å tenkje framover – på barn og unge, nye tiltak og neste generasjon.

Men ein kristen forsamling består av fleire generasjonar.

Lausanne-rapporten peikar nettopp på behovet for å sjå kyrkja som eit fellesskap på tvers av generasjonane. Eldre menneske skal ikkje berre bli tekne vare på, men også få ein sentral plass i livet og tenesta til kyrkja.

Kanskje kan dette starte hos dykk?

«Vi over 60» på Leirvik Bedehus er ikkje eit stort og komplisert prosjekt. Det er ein fast dag i månaden. Eit styre som planlegg. Nokre som stiller opp på kjøkkenet. Nokre som bidreg med song, andakt eller eit interessant innlegg.

Rundt omkring på bedehus og i forsamlingar finst det menneske som treng ein møteplass. Nokre treng fellesskap. Nokre treng å bli sett. Nokre treng ein grunn til å kome seg ut av huset. Og nokre treng ein stad der det er naturleg å snakke om tru og liv.

Kanskje trengst det ikkje meir enn at nokon bestemmer seg for å invitere?

La «Vi over 60» vere ei oppmuntring til fleire forsamlingar: Sjå dei eldre. Inviter dei inn. Ta vare på dei. Lytt til livsforteljingane deira. Gje rom for tru, fellesskap og gode måltid.

Å bli eldre betyr ikkje at behovet for fellesskap blir mindre. Når kvardagen endrar seg, kan ein fast møteplass bli endå viktigare.

Eldre treng fellesskap. Dei treng å bli sett og lytta til. Og dei treng ein plass der tru, livsglede og livserfaring kan delast med andre.